CIM som varslingssystem for nær 1800 redningsoppdrag årlig

Å anskaffe ett, felles enhetlig system for beredskap og ikke minst varsling, var enn omfattende oppgave. Av de vel 43000 medlemmene er det mer enn 6000 søk- og redningsfrivillige som står på varslingsliste og kan kalles ut på ulike redningsoppdrag, men alle 43 000 frivillige kan potensielt utkalles ved behov.

– All vår innsats baseres på frivillige mannskaper. Det vil si at de som rykker ut, er mennesker som bruker av sin fritid til å gjøre en innsats for å hjelpe andre, ofte i krevende situasjoner. Det stiller også helt spesielle krav til hvordan en varslings- og mobiliseringsløsning skal implementeres i organisasjonen, og til hvordan vi bruker den i praksis, helt ned til hvordan vi utformer meldingene, forteller seniorrådgiver Øyvin Rannem Lund i Røde Kors.

Røde Kors’ innsats i den nasjonale beredskapen er uvurderlig. Den norske beredskapsmodellen bygger på et samvirke på tvers av offentlige og frivillige aktører, deriblant Røde Kors er en av de viktigste. Går du deg vill i fjellet, og ringer 112 for å få hjelp, er det stor sannsynlighet for at det er frivillige mannskaper fra Røde Kors som kalles ut for å lete etter deg. Men det forutsetter at de blir varslet og mobilisert.

– Å varsle og mobilisere frivillige mannskaper, som stiller opp gratis på sin fritid, er noe ganske annet enn å mobilisere betalt beredskapspersonell i ordinær jobb. Det setter også store krav til varslingsløsningen, forteller Lund.

At de 372 lokalforeningene også er juridisk selvstendige enheter og varierer i størrelse og kapasitet, bidrar til kompleksiteten. Det samme gjør forskjellene i oppdragsmengde. Mens noen distrikt har varsling og mobilisering til lete- og redningsoppdrag nærmest ukentlig, har andre lokallag kanskje bare et par oppdrag i året.

– Å skulle ivareta alle ønsker og behov fra en så stor og sammensatt organisasjon som vår, er en utfordring i arbeidet med å innføre ett, felles varslingssystem, sier Lund.